Veien mot hofteprotese

Hei! Så hyggelig at du kommer innom min blogg. 

For noen år siden startet jeg en løpeblogg, fordi jeg var så glad i å løpe. 

Jeg er i teorien fortsatt glad i det, men kroppen min begynte å si fra at den ikke likte det. Det begynte med at venstre hofta mi gjorde vondt, spesielt i aktivitet. Så da måtte jeg gi motvillig gi meg. 

Jeg gikk da til fastlegen som på den tiden (begynner å nærme seg 3 år siden) hadde en vikar, som sendte meg til røntgen. Etter det fikk jeg beskjed om at jeg hadde artrose, og da sa hun at det ikke var nødvendig å henvise meg noe videre for det var ingen som ville gjøre noe med så lite slitasje. Nei vel, tenkte jeg og fortsatte å være aktiv. Jeg måtte jo endre litt på hva slags aktivitet jeg kunne bedrive, så løping måtte jeg slutte med pga smerter. Jeg fortsatte å være aktiv med å gå lange turer i skogen og toppturer på fjellet. For litt vondt måtte jeg vel klare å leve med, hvis det kun var slitasje som var årsaken. Så jeg fortsatte i to år til med denne smerten, etter hvert begynte også nakken og korsryggen å gjøre vondt. Tenkte at det sikkert kun var pga at jeg belastet så feil fordi hofta var så vond. I januar i år gikk jeg igjen til denne vikaren for fastlegen og syns det var så vondt og nå hadde høyrehofta også begynt å bli litt vond. Hun sendte meg på ny til røntgen og samme resultat som sist. Bare lett slitasje. Men da grein jeg meg til henvisning til ortoped, selvom vikaren til fastlegen mente at ortoped ikke ville se på meg. Men dette kjentes bare ikke normalt ut. 

Så kom koronaen til landet og det endte med at jeg ikke fikk time før i mai. I mellomtiden hadde fastlegen min kommet tilbake, en klok dame med masse omsorg og empati. Jeg var så glad for at vikaren var borte! I mars begynte det å bli enda mer vondt. Jeg hadde sterke smerter om natta, gjorde vondt inni beinmargen. Det var nesten uutholdelig. Jeg måtte ta sterke smertestillende for å klare komme meg gjennom både natt og dag. Fortsatte å jobbe, men måtte bruke smertestillende for å komme meg gjennom dagen på jobb. Pleier ikke være den som gir meg så lett og skal mye til for at jeg sykmelder meg. Da ba jeg fastlegen om å henvise meg til MR av bekkenet. Fikk time til MR ganske kjapt og fikk det gjort før timen hos ortoped. Da det var så vondt at det var vanskelig å ligge stille i MR-maskina så lenge, ble ikke bildene så tydelige. Men radiolog og ortoped syns de så forandringer i venstre hofteledd og væske rundt begge hofteledd og spørsmål om artritt/ inflammatorisk tilstand. Pga at jeg ikke klarte ligge helt rolig pga smerter, ville ortoped at jeg tok ny MR av hofter, denne gang med kontrast. 

Fra slutten av mai/ begynnelsen av juni ble jeg sykmeldt. Da måtte jeg kaste inn håndkleet.

Svaret fra MR hofte med kontrast, var at jeg hadde fått skjelettskade på venstre lårbenshode og at jeg hadde væske i begge hofter som gav mistanke om revmatisk sykdom. 

Jeg ble da henvist til revmatolog som jeg fikk time til i slutten av august. Der ble det tatt masse prøver som jeg ikke har fått svar på enda. De gjorde også ultralyd av alle ledd. De har mistanke om psoriasis leddgikt eller spondyloartritt (tidligere Bechterev). Derfor startet jeg med Metotrexat som jeg nå har brukt i 7 uker. Setter injeksjon på meg selv en gang i uka. Det tar gjerne 2-3 mnd før det begynner å virke skikkelig fikk jeg beskjed om. Skal på kontroll mandag 19.oktober og er spent på om de har funnet ut noe mer. 

Jeg har fått veldig god oppfølging av ortoped hele veien. Og i midten av september ringte hun meg og sa at de ville sette inn hofteprotese. De skulle prøve å få meg raskere inn i køen, da de gjerne vil ha meg i arbeid igjen så fort som mulig. 

Og i forrige uke, fikk jeg telefonen fra kirurgisk inntakskontor om at jeg var satt opp til operasjon den 26/10. 

Ååå som jeg gleder meg til å få livet mitt tilbake!! 😊