På mandag møtte jeg fastende kl 08 på protese-enheten på sykehuset. Da hadde jeg gjort et dusjeregime hjemme, der jeg brukte Hibiscrub på utvalgte plasser på kroppen. Det samme regime skulle jeg utføre da jeg kom til sykehuset på morgenen. Dette for å minske risiko for infeksjon. Etter det ble jeg lagt i ren seng for å vente på å bli hentet.
Så var det min tur. Jeg ble kjørt bort på operasjonsstua, der jeg ble lagt over på operasjonsbordet og fikk lagt inn venfloner. Deretter kom anestesilegen og la inn spinalbedøvelsen. Så spurte anestesisykepleier om jeg ville ha noe å sove på. Ja, bare gi meg alt du, svarte jeg. Og derfra husker jeg ingenting. Plutselig ble jeg vekket og fortalt at nå er jeg ferdig og at jeg mistet 1,6 liter blod. Så de hadde fylt etter med to poser blod. Jeg skjønte på det tidspunktet ikke noe, og sa at: hæææ, er dere ferdig? Dere har jo ikke begynt enda jo?? Veldig overrasket over at jeg var ferdig allerede. Så ble jeg kjørt bort til postoperativ og da så jeg jo at klokka hadde gått litt, siden jeg ble hentet på protese-enheten. Tenkte at det var veldig godt egentlig.
Jeg lå på postoperativ noen timer til bedøvelsen var ute. Tror det ble 4-5 timer der. Når bedøvelsen hadde gått ut, skulle jeg opp og prøve å tisse. Kjente meg ganske bedøvet nedentil, men beina hadde jeg begynt å få førligheten i. De kjørte en dostol inn til rommet, men så syns de jeg virket så sprek at jeg kunne forsøke gå til wc med prekestol. Det kjentes veldig godt ut opp og stå etter å ha ligget så lenge. Men etter å ha tisset, begynte jeg å kaldsvette og jeg kjente at nå besvimer jeg. Men klarte å holde meg oppe til de kom løpende med dostol og fikk lagt meg i senga igjen. Besvimte ikke da heller, men da begynte det å pipe i ørene og hørselen ble borte en kort stund og jeg ble sinnsykt kvalm. Så da la de meg oppned og så kom jeg raskt tilbake til meg selv.
Etter en kort halvtime til på po ble jeg kjørt til protese-enheten igjen på rommet mitt.
Den første natta var det veldig vondt i beinet, og da fikk jeg oxynorm (hurtigvirkende morfin) uten noe særlig effekt. Var oppe på wc en gang til og ble litt svimmel da og, men ikke slik som det var første gangen. Ut på morgenkvisten gikk de verste smertene over helt av seg selv før jeg tok morgendosen med smertestillende. Så da jeg skulle stå opp for 3.gang, følte jeg meg mye bedre! Fortsatt hadde det ikke gått 1 døgn engang siden jeg ble operert. Da var jeg oppe og hentet meg litt te og følte meg kjempesprek. Og slik fortsatte det.
Fikk time med fysioterapeut dagen etter operasjon og to dager etter operasjon (den dagen jeg reiste hjem). Første dagen viste hun styrkeøvelser som jeg skulle fortsette med hjemme samt at hun viste hvordan jeg skulle gå med krykker. Dagen etter lærte hun meg å gå i trapper med krykker. Trodde ikke jeg skulle klare det, men det gikk faktisk veldig fint.
Jeg ble på sykehuset til andre dagen etter operasjon. Er så fornøyd med alle jeg har møtt gjennom oppholdet. Følte meg så trygg og godt ivaretatt helt fra første møtet med ortoped. De var så dyktige og hyggelige alle, helt fra jeg møtte fastende på protese-enheten, var på operasjonsstua og postoperativ og tilbake igjen på protese-enheten.
På protese-enheten syns jeg det var veldig fint at man spiste alle måltider med andre som hadde gjort samme operasjon, for da kunne vi utveksle erfaringer. En annen ting var jo at man har enerom, og da får man litt hotellfølelse ☺️. Og veldig dyktige sykepleiere som var flinke til å informere og svarte på alt man lurte på.
Jeg reiste hjem onsdagen og det var veldig godt å komme hjem igjen. Min kjære, snille Lars hadde ordnet seg fri fra jobben, så han kunne være hjemme med meg de første dagene. Det var utrolig godt å ha han der, så jeg ikke var helt alene de første dagene.
Hadde ordnet med doforhøyer, men den likte jeg ikke, så den leverte vi tilbake til hjelpemiddelsentralen/nav. Gikk like bra med wc slik den var. I begynnelsen var det ikke så lett å reise seg opp fra sittende til stående noen steder, men det er forholdsvis rask progresjon.
Tyngdefølelsen der jeg har blitt operert, kjennes litt ubehagelig, som om det ligger en murstein oppå hofta hele tida. Men det er jo ikke rart, for de har jo herja litt med alt inni der. I begynnelsen føltes det som om jeg var så stinn der at alt skulle eksplodere og komme ut gjennom såret, men det gjorde jo aldri det, så da ble jeg etter hvert trygg på at det ikke kom til å skje. Smertene har jo egentlig aldri vært uutholdelige, men har tatt smertestillende jevnt. Prøvde å ikke ta smertestillende i helga, men fant ut at jeg fortsatt trengte det.
Nå på 9.dagen er det svie og stikking i såret som jeg tenker er fordi det gror. Slik har de vært de siste dagene. I morges da jeg dusjet, følte jeg at det var riktig å skifte bandasjen. Var redd den hadde blitt våt. Så da fikk jeg se stingene. Det ser veldig fint ut. Ingen tegn til infeksjon. Litt blåmerke/ gulmerke rundt bare.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar